Tidshusholdningen
Fra Abraham til Jesus Kristus ( Messias) går ca 2000 år
Den ene mann, Abraham stamfar til et folk (Jødene) utskilt og innviet til å være Guds folk. En ny dag, en ny
tid, en ny start. Et vendepunkt, ikke bare for Abraham, men for hele slekten. Et tidsskifte,både i
verdenshistorien og frelseshistorien. Abraham og gudsfolket skilles ut, innvies og føres inn i et nytt land, og
en ny sammenheng, inn til Herren selv. Og Herrens folk skal bo for seg selv, og Herrens engel skal slå leir
rundt dem, og Herrens lov skal være gjerdet som skiller og bevarer dem i denne utskilte og innvidde stilling.
Et folk under Herrens ledelse, påvirkning av hans ord, hans ånd og lov. Denne periode synes å være tredje
og fjerde dagene i den store uken.
Slekten som ikke kjente Herren
Men da Josva, Nuns sønn, Herrens tjener, var
død, hundre og ti år gammel, og de hadde
begravet ham på hans arvelodds grunn i
Timnat-Heres i Efra'im-fjellene, nordenfor Ga'as-
fjellet, og da hele denne slekt var samlet til sine
fedre, og det efter dem var vokset op en annen
slekt, som ikke kjente Herren, og heller ikke de
gjerninger han hadde gjort for Israel, da gjorde
Israels barn det som var ondt i Herrens øine, og
dyrket Ba'alene*.
<* hedningenes avguder.> De forlot Herren, sine
fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens
land, og de fulgte andre guder av de folks guder
som bodde rundt omkring dem, og de tilbad
dem og vakte Herrens harme.
Dommertiden (Samson)
Men når så dommeren døde, falt de fra igjen, og
fór verre fram enn sine fedre: De fulgte andre
guder og dyrket og tilbad dem. De holdt ikke
opp med noen av sine gjerninger eller med sin
ulydige ferd.
Så lot hun ham sove inn på sine knær. Så kalte
hun på en mann og lot ham rake av de sju
flettene på hans hode. Hun begynte å plage
ham, og styrken vek fra ham. Da sa hun:
Filistrene er over deg, Samson! Han våknet da
opp av søvnen og sa: Jeg skal nok gjøre meg fri
denne gangen som før og slite meg løs. Men han
visste ikke at Herren var veket fra ham.
Eli og Samuel i Templet
Og hun sa: Hør meg, herre! Så sant du lever,
herre, jeg er den kvinnen som stod her hos deg
og bad til Herren. Denne gutten var det jeg bad
om, og Herren har gitt meg det jeg bad ham om.
Nå gir jeg ham tilbake til Herren for hele hans
levetid. Det var for Herrens skyld jeg bad om
ham. Og de tilbad Herren der.
Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn.
Herrens ord var dyrt i de dager, av syner var det
få. Så var det en dag mens Eli lå i sitt rom - hans
øyne hadde begynt å bli sløve, så han ikke
kunne se. Guds lampe var ennå ikke sloknet, og
Samuel lå i Herrens helligdom, hvor Guds ark
var. Da ropte Herren på Samuel. Og han sa: Ja,
her er jeg.
Samuel salver Saul til konge
Og Samuel tok en oljekrukke og helte den ut
over hodet hans. Han kysset ham og sa: Nå har
Herren salvet deg til fyrste over sin arv.
Deretter kommer du til Guds Gibea*, hvor
filistrene har sine vaktposter. Når du kommer dit
til byen, skal du treffe på en flokk profeter som
kommer ned fra haugen med harpe og tromme
og fløyte og sitar foran seg, og de profeterer**.
Og Herrens Ånd skal komme over deg, så du skal
profetere sammen med dem og bli til et annet
menneske. Når du ser at disse tegn inntreffer, da
skal du gjøre det som ligger deg for hånden! For
Gud er med deg.
Da nå Saul vendte seg og gikk fra Samuel, da gav
Gud ham et annet hjerte, og samme dag gikk
alle disse tegn i oppfyllelse.
Skriften.com 2016
Kong Saul er ulydig mot Gud
Gå nå av sted og slå Amalek. Slå med bann alt
det han har. Spar ham ikke, men drep både
mann og kvinne, både barn og diebarn, både
okse og sau, både kamel og esel.
Men Samuel sa: Hva er da dette for en breking
av småfe som lyder for ørene mine? Og hva er
det for rauting av storfe jeg hører? Saul svarte:
De har ført dem med fra amalekittene. For folket
sparte det beste av småfeet og av storfeet for å
ofre det til Herren din Gud. Men resten har vi
slått med bann.
Samuel sa: Da du var liten i dine egne øyne, ble
du hode for Israels stammer, og Herren salvet
deg til konge over Israel.
Dermed vendte Samuel seg og ville gå. Men Saul
grep fatt i kanten av kappen hans, så den ble
revet av. Da sa Samuel til ham: Herren har i dag
revet kongedømmet over Israel fra deg og gitt det
til en annen, som er bedre enn du.
David salves til konge.
Men Herren sa til Samuel: Se ikke på hans
utseende og på hans høye vekst! For jeg har
forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser
på, for mennesket ser på det ytre, men Herren
ser på hjertet.
Og Samuel sa til Isai: Er dette alle guttene du
har? Han svarte: Ennå er den yngste igjen, se,
han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send
bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før
han kommer. Så sendte han bud og hentet ham.
Han var rødkinnet og hadde vakre øyne og var
fager av utseende. Da sa Herren: Stå opp og salv
ham! For han er det. Da tok Samuel oljehornet
og salvet ham midt iblant hans brødre. Og
Herrens Ånd kom over David fra denne dagen og
siden. Så brøt Samuel opp og gikk til Rama.
Jødene 430 år i Egypten
Israels Historie (Guds Folk)
David og Goliat
Da kom det en tvekjemper ut fra filistrenes leir.
Han hette Goliat og var fra Gat. Han var seks
alen og et spann* høy.
David svarte filisteren: Du kommer mot meg
med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg
kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds
navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han
som du har hånet. I dag skal Herren gi deg i min
hånd, og jeg skal slå deg i hjel og skille hodet
ditt fra kroppen. Jeg skal i dag gi likene fra
filistrenes leir til himmelens fugler og til jordens
ville dyr. Og all jorden skal få se at Israel har en
Gud.
Og David stakk hånden i tasken og tok fram en
stein. Den slynget han ut og traff filisteren i
pannen. Steinen trengte dypt inn i pannen hans,
og han falt med ansiktet mot jorden. Slik vant
David over filisteren med slyngen og steinen.
Han slo filisteren og drepte ham, enda David
ikke hadde noe sverd i hånden.
Jerusalem “Davids by”
Men David inntok allikevel Sions borg, det er
Davids stad.
For David sa: Herren, Israels Gud, har gitt sitt
folk ro og har nå sin bolig i Jerusalem til evig tid.
På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone.
Og alle folkene skal samle seg der, til Herrens
navn i Jerusalem. De skal ikke mer følge sitt
onde, hårde hjerte.
I Hebron regjerte han over Juda i sju år og seks
måneder, og i Jerusalem regjerte han i trettitre
år over hele Israel og Juda.
Kong Salomo bygger Teplet
Du vet at min far David ikke kunne bygge et hus
for Herrens, sin Guds navn, på grunn av de
krigene som han hadde med fiender på alle
kanter, til Herren la dem under hans føtter.
Men nå har Herren min Gud gitt meg ro rundt
omkring. Det finnes ingen motstandere, og
ingen ulykker truer. Derfor tenker jeg nå på å
bygge et hus for Herrens, min Guds navn, slik
som Herren sa da han talte slik til min far
David: Din sønn, som jeg vil sette på din trone i
ditt sted, han skal bygge huset for mitt navn.
Salomos tragiske alderdom
Men kong Salomo elsket mange fremmede
kvinner foruten Faraos datter, moabittiske,
ammonittiske, edomittiske, sidoniske, hetittiske,
kvinner av de hedningefolk som Herren hadde
talt om og sagt til Israels barn: Dere skal ikke gi
dere i lag med dem, og de ikke med dere. Ellers
kommer de for visst til å vende hjertene deres til
sine guder. – Disse kvinnene holdt Salomo seg
til, og dem elsket han. Han hadde sju hundre
hustruer av fyrstelig rang og tre hundre
medhustruer. Disse hustruene hans bøyde hans
sinn. Da Salomo ble gammel, vendte hustruene
hans hjerte til andre guder, og hans hjerte var
ikke helt med Herren hans Gud, slik som hans
far Davids hjerte hadde vært. Salomo fulgte
Astarte, sidoniernes guddom, og Milkom,
ammonittenes styggedom. Og Salomo gjorde
det som ondt var i Herrens øyne. Han fulgte ikke
trofast etter Herren, slik som hans far David
hadde gjort.
Profet Jesaja “Herrens frelse”
Han skjøt opp som en kvist for hans åsyn, som
et rotskudd av tørr jord. Han hadde ingen
skikkelse og ingen herlighet. Vi så ham, men han
hadde ikke et utseende så vi kunne ha vår lyst i
ham. Foraktet var han og forlatt av mennesker,
en smertenes mann, vel kjent med sykdom. Han
var som en som folk skjuler sitt åsyn for,
foraktet, og vi aktet ham for intet. Sannelig, våre
sykdommer har han tatt på seg, og våre piner
har han båret. Men vi aktet ham for plaget, slått
av Gud og gjort elendig. Men han ble såret for
våre overtredelser, knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og
ved hans sår har vi fått legedom. Vi fór alle vill
som får, vi vendte oss hver til sin vei. Men
Herren lot den skyld som lå på oss alle, ramme
ham.
Jeremia “Den gråtene Profet”
Herre! Du overtalte meg, og jeg lot meg overtale.
Du ble for sterk for meg og fikk overhånd. Jeg er
blitt til latter hele dagen, hver mann spotter
meg. For så ofte jeg taler, må jeg skrike! Jeg må
rope om vold og ødeleggelse. For Herrens ord er
blitt meg til hån og til spott hele dagen. Jeg
tenkte: Jeg vil ikke mer komme ham i hu og ikke
tale mer i hans navn! Men da ble det i mitt
hjerte som en brennende ild, innestengt i mine
ben. Jeg trettet meg ut med å tåle det, men jeg
maktet det ikke. For jeg hørte mange baktale
meg – redsel fra alle kanter. De sa: Meld ham! Vi
vil melde ham! Alle de menn som jeg levde i fred
med, lurte på om jeg skulle falle. De sa: Kanskje
han lar seg lokke, så vi kan få ham i vår makt og
ta hevn over ham. Men Herren er med meg som
en veldig kjempe. Derfor skal mine forfølgere
snuble og ikke få overtaket. De skal få stor skam
fordi de ikke fór fram med visdom – en evig
vanære, som aldri blir glemt.
Esekiel taler til et ugudelig folk
Og han sa til meg: Menneskesønn! Stå opp på
dine føtter, så jeg kan tale med deg! Og da han
talte til meg, kom Ånden inn i meg. Han fikk meg
til å stå på mine føtter, og jeg hørte på ham som
talte til meg. Han sa til meg: Menneskesønn! Jeg
sender deg til Israels barn, til hedningene, til
opprørerne som har gjort opprør mot meg. De
og deres fedre har vært troløse mot meg helt til
denne dag. Til barna med de frekke ansikter og
hårde hjerter sender jeg deg. Og du skal si til
dem: Så sier Herren Herren. Enten de hører eller
lar det være - for en gjenstridig ætt er de - så
skal de vite at en profet har vært midt iblant
dem.
Jonas rømmer fra Guds kall.
Herrens ord kom til Jonas, Amittais sønn, og det
lød så: Stå opp, gå til Ninive, den store byen, og
rop ut imot den. For deres ondskap er steget
opp og kommet for mitt åsyn. Men Jonas stod
opp for å flykte til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.
Han drog ned til Joppe og fant der et skip som
skulle til Tarsis. Så betalte han for reisen og gikk
ombord for å fare med dem til Tarsis, bort fra
Herrens åsyn. Men Herren sendte en sterk vind
ut over havet. Det ble en stor storm på havet, og
skipet holdt på å bli knust. Da ble sjømennene
redde. De ropte hver på sin gud. For å lette
skipet kastet de lasten ut i havet. Men Jonas var
gått ned i skipets nederste rom og lå i dyp søvn.
Skipsføreren gikk da til ham og sa: Hvordan kan
du sove så fast? Stå opp og rop til din Gud!
Kanskje han vil tenke på oss, så vi ikke går
under.