Skriften.com

Tidshusholdningen

Fra Adam til Abraham går der ca 2000 år (født 1946 e. skapelsen)

I hele skriften føres slektstavlene, i en helt ubrutt linje, helt tilbake til Adam, det første menneske. Han var ikke født, men skapt. Ingen annen tidsperiode har en så nøyaktig og overiktlig kronologi som disse to tusen år, og Gud har satt avsnittet inn i den vanlige historiens gang. Vi ser derfor at det er 2000 år, ganske nøyaktig, fra Adam til Abraham. Dette er de to første årtusen i meneskehetens historie, og i Guds store plan og arbeid for å frelse menneskene. Denne periode synes å være de to første dagene i den store uken.

Babels Tårn (språk forvirring)

Hele jorden hadde ett språk og samme ord.  Det skjedde, da de drog fram mot øst, at de fant en slette i landet Sinear, og de bosatte seg der.  De sa til hverandre: Kom, la oss gjøre teglstein og brenne dem godt! De brukte tegl til stein og jordbek istedenfor mørtel. Så sa de: Kom, la oss bygge oss en by og et tårn som når opp til himmelen. La oss gjøre oss et navn, ellers blir vi spredt over hele jorden. Kom, la oss stige ned og forvirre deres språk så de ikke forstår hverandres tale.  Så spredte Herren dem derfra ut over hele jorden, og de holdt opp med å bygge på byen.

Abraham får landløftet

Og Herren sa til Abram: Dra bort fra ditt land og fra din slekt og fra din fars hus til det landet som jeg vil vise deg!  Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, og du skal bli en velsignelse.  Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som forbanner deg, vil jeg forbanne. Og i deg skal alle jordens slekter velsignes.  Så drog Abram av sted, som Herren hadde sagt ham, og Lot drog med ham. Abram var syttifem år da han drog ut fra Karan.

Ikke bare et land, men et folk

Den dagen gjorde Herren en pakt med Abram og sa: Din ætt har jeg gitt dette landet, fra Egypts elv like til den store elv, floden Frat, For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være hans eiendomsfolk. 7 Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene.  

Jødene 430 år i Egypten

Og han sa til Abram: Du skal vite for visst at din ætt skal bo som fremmede i et land som ikke er deres. De skal trelle for folket der, og de vil bli undertrykt og plaget i fire hundre år. Jakob (Israels) 12 sønner! (mor - Lea) Ruben - Simeon - Levi - Juda – Issakar Sebulon (mor – Bila) Dan - Naftali (mor – Silpa) Gad - Asjer – (mor – Rakel)- Josef og Benjamin.
Skriften.com 2016

Moses og Faraos datter

2 Mos 2,5-6 Da kom faraos datter ned til elven for å bade, mens pikene hennes gikk fram og tilbake på elvebredden. Hun fikk øye på kisten i sivet og sendte trellkvinnen sin for å hente den. 6 Så åpnet hun den og fikk se barnet, en liten gutt, som lå og gråt. Hun syntes synd på ham og sa: "Det er et av barna til hebreerne." 2 Mos 2,10 Da han ble stor, gikk hun til kongsdatteren med ham, og han ble som en sønn for henne. Hun kalte ham Moses; "for jeg har dratt ham opp av vannet," sa hun.

Moses møter Herren.

2 Mos 3,2 Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild, som slo opp fra en tornebusk. Med ett fikk han se at busken stod i lys lue, men den brant ikke opp. 2 Mos 3,5 Da sa Gud: "Kom ikke nærmere! Ta dine sko av deg! For det stedet du står på, er hellig jord." 2 Mos 3,9-10 Nå har nødropet fra israelittene nådd opp til meg, og jeg har sett hvordan egypterne plager dem.  Gå av sted! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt."
Jødene 430 år i Egypten

Israels Historie (Guds Folk)

Moses fører folket ut av Egypt

Da sa Moses til folket: Frykt ikke! Stå fast! Se Herrens frelse, som han vil sende dere i dag! For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri i evighet se dem mer.  Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.  Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre!  Og du, løft nå din stav og rekk din hånd ut over havet, og du skal kløve det så Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørre bunnen.

Manna fra Himlen

Da israelittene så det, sa de til hverandre: "Hva er det?" For de visste ikke hva det var. Da sa Moses til dem: "Det er det brødet Herren har gitt dere til mat. 16 Dette er det påbud Herren har gitt: Sank av dette så mye som dere trenger, en omer til manns! Hver av dere skal hente til dem som er i hans telt, etter tallet på dem som hører ham til." Israelittene kalte det manna. Det var hvitt som korianderfrø og smakte som honningkake. 32 Moses sa: "Dette er det påbud Herren har gitt dere: Fyll en omer med manna og gjem den til deres etterkommere, så de kan få se det brødet jeg gav dere å spise i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt!"

Moses og kobberormen

Da sendte Herren serafslanger* inn blant folket. De bet folket, og mye folk av Israel døde.  Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses bad for folket.  Da sa Herren til Moses: Lag deg en serafslange og sett den på en stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve.  Så laget Moses en kobberslange og satte den på en stang. Og når en slange hadde bitt noen, og han så på kobberslangen, ble han i live.

Jødene inntar løfteslandet

Og dagen etter påsken åt de av landets grøde, usyret brød og ristet korn åt de den dagen.  Mannaen hørte opp dagen etter, for nå åt de av landets grøde. Israels barn fikk ikke mer manna, men de åt dette året av det som var avlet i Kana'ans land.  Mens Josva var ved Jeriko, hendte det en gang at han så opp og fikk øye på en mann som stod foran ham med et løftet sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du for oss, eller er du med våre fiender?  Han svarte: Nei, jeg er høvdingen over Herrens hær. Nå er jeg kommet. - Da falt Josva på sitt ansikt til jorden og tilbad og sa til ham: Hva har min herre å si til sin tjener?